Da skolevesenet ble innført i Norge ble Lista delt inn i 6 skoledistrikt. Borhaug sammen med Hassel, Dyngvold og Skeime hørte til 5. distrikt og hadde omgangsskole.

Etter at det var slutt på omgangsskolen, holdt skolen til i leide rom. Skolen var da sjudelt og hadde i flere år Listas største elevtall.

Skolebygningen ble etter hvert for liten, og den hadde bare veien som lekeplass. Derfor ble det bygd ny skole som sto ferdig i 1924. Den hadde opparbeidet lekeplass og var svært moderne for sin tid. Den bygningen er hovedbygning i den nåværende videreutbygde skolen.

Hele skoleområdet ble okkupert av tyskerne under den andre verdenskrigen 1940-45. 

Undervisningen av elevene foregikk da delvis i leide stuer og delvis i den gamle skolebygningen fra 1864, som var den første skolebygningen på Borhaug.

Etter freden i 1945 ble ei tyskerbrakke på skoleområdet ombygd til gymnastikksal og festsal.

Fram til 1961 var  Borhaug egen skolekrets. Under skole-sentraliseringen det året ble Hasselelevene overført til Borhaug skole.

I 1984 ble det bygd ny gymnastikksal og festsal, og i 1990 ble nytt småskolebygg med bibliotek i kjelleren tatt i bruk. Det ble bygd med en spiss båtstevn mot sjøen. Rommene i bygget fikk navnene ruffen, forut, midtskips og akterut. 

  Byggets farger ble hentet fra den gule sanden, den blå sjøen og de grå skyene. Spesialrom i forbindelse med dette bygget ble tatt i bruk i 1997.

I 2000 – 2001 ble hovedbygget renovert og bundet sammen med de andre bygningene. Borhaug skole fremstår nå som et moderne, praktisk og bruker-vennlig skolekompleks med fin utsikt mot havn og hav.

I de siste årene har skolens fokus vært rettet mot uteområdet, noe som har ført til at skolen har fått to fine rorbuer, et bølgelandskap, klatrevegg og ballbinge.